Idag er det 17. desember og en lang tradisjon skal holdes i hevd. Vi er en guttegjeng som i mange år har samlet oss en lørdag rett før jul for å nyte et herremåltid sammen. Kumlegården i Drøbak har vært fast tilholdssted og vi har fått med oss både gode som ikke like gode dager for kjøkkenet.
Julebordet startet opp i Oslo, men ble så flyttet til Drøbak.
Dette er guttas kveld og vi mimrer over at nok et år er gått, men vi har selvfølgelig ikke blitt en dag eldre siden i fjor. Vi kan fortsatt sjarmere en hver kvinne og drikke en hver mann under bordet. Eller kanskje ikke....
Det er flere fiskere i herrelaget som året rundt jakter på sjøørret, laks og annen fisk man kan skryte av. Fluer bindes, nytt utstyr anskaffes uten at mor i huset skal ha full kontroll på investeringsrammene. Det er ikke måte på hvor stor fisken kan bli, men vi andre tror ikke helt på dette. Noen ganger har luringene tatt bilde av fisken og da må vi skeptikere innrømme at fisken var ganske så stor. Flere ganger har jeg blitt servert hjemmelaget pasta og egenfisket sjøørret eller laks og det smaker alltid topp. Da kan fiskeren skryte på så mange meter han vil for min del.
Noen av oss liker sykkel med 2 hjul og apostlenes hester, mens andre har en mer potent motor for å holde to-hjulingen i gang. Åkke som trives vi like godt med den sykkelen akkurat vi har valgt og den kan bli noen sykkelhistorier. Koster det å være fisker så er det ingen ting mot å være syklist. En syklist i Norge idag vet å verdsette et godt italiensk produkt og investerer jevnlig.
Er Finnmarkingene med oss blir den røverhistorier fra vidda som vi ler lenge av. De har mange historier å fortelle og det stopper aldri opp. Meg eget Alfa Romeo verksted kan vi kanskje få litt nytt om den nye SUV-en Stelvio.
I år har vi med en "amerikaner" som har kommet hjem til julebordet. Kanskje blir det noen true stories fra valget i USA om hvor bra/fælt det vil gå med Trump bak roret.
Midt opp i fiske- og sykkelutstyr er kameratskapet det viktigste. Vi kan slappe av og være oss selv. Vi får et lite pusterom før julen ringes inn.
Vi er ikke lenger 29 selv om vi ikke liker å innrømme det. Vi kommer oss gjennom sykdommer og plager og satser på å møtes på nytt om et år. Fest-koordinator Haakon holder kontroll på oss.
En stol vil stå tom i år som ifjor. I 2015 gikk en av gjengen bort og vi vil alltid ta en skål og holde av en stol til ære for Tom. Tom stilte opp og delte raust av seg selv. Med tiden vil flere falle av, men det er forhåpentligvis mange år til nok en stol blir ledig. Inntil det vil vi klamre oss fast til denne lørdagen og sørge for at ikke noe annet kommer i veien.
Når vi først er inne på skål. På Komlegården går det i buffet (pinekjøtt, ribbe, desserter) pluss at en del hiver inn på en tallerken eller to med lutefisk. Til dette blir det alltid noe godt å drikke.
Vi har etterhvert lært oss noen triks og noe av ølen blir byttet ut med lettøl/alkoholfri øl i løpet av kvelden uten at vi skryter høyt av dette.
Det blir nok en akevitt i hver fot og en cognac for å roe magen på slutten.
Da er tiden ofte kommet for å ta nattbussen til Oslo for å lade opp til familietreff på søndag.
Ha en fin lørdag midt i desember.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar